Bildesjekk › KI-bilder i media

KI-bilder i media · sak 1

Bikinikvinnen i snøkaoset: bildet som lurte NRK

I januar 2024 publiserte NRK Sørlandet et bilde av en smilende kvinne i gul bikini, midt i snøkaoset på Sørlandet. Problemet: verken kvinnen eller bildet fantes. Det var laget med KI – av et reklamebyrå som ville teste om det gikk an å lure en redaksjon.

AV BJØRN MARIUS MØRCH · PUBLISERT AUGUST 2026

KI-generert bilde av en smilende kvinne i gul bikini i snøvær på en bygate – bildet som lurte NRK Sørlandet i januar 2024
KI-generert: Bildet som ble sendt inn til NRK som «leserbilde» fra snøkaoset. Verken kvinnen eller situasjonen har eksistert – bildet ble laget med KI av reklamebyrået Maverix som et stunt.

Hva skjedde?

  1. Bildet ble sendt inn til NRK som et leserbilde fra snøværet, med en oppdiktet kvinne bak.
  2. NRK publiserte det i en nyhetssak om snøkaoset.
  3. Bak stuntet sto folk i reklamebyrået Maverix, som senere sto fram og fortalte at hensikten var å vise hvor lett KI-bilder kan slippe gjennom.
  4. NRK fjernet bildet, la inn en rettelse og beklaget publiseringen.
  5. Saken ble omtalt av blant andre Medier24, der bildet fortsatt kan ses.

Hvorfor gikk det gjennom?

Bildet spilte på et velkjent, morsomt motiv – «tøffingen som bader i minusgrader» – og det kom i en strøm av ekte leserbilder fra samme uvær. I en travel nyhetsproduksjon er nettopp humor + tidspress en farlig kombinasjon: bildet føltes riktig, og da sjekker man mindre.

Hva fant vi da vi testet bildet?

Vi kjørte en kopi av bildet gjennom analysen vår (august 2026). Slik spriket verktøyene:

AnalyseUtslag
Visuell analyse (KI-modell)28 av 100
Lokal pikselmodell (i nettleseren)3 av 100
Pikseldetektor (Sightengine)99 av 100
Samlet vurdering«Usikkert – verktøyene spriker» (55)
Kopien vi testet har vært gjennom deling og rekomprimering – metadataene er borte, og det svekker flere av analysene. Tallene er analyseutslag, ikke sannsynligheter.

Dette er et lærebokeksempel på hvorfor ett enkelt tall aldri kan avgjøre et bilde: den visuelle analysen ser et «troverdig» motiv, den lokale pikselmodellen er blindet av at bildet er komprimert i mange ledd – mens den spesialiserte pikseldetektoren slår kraftig ut. Når verktøyene er så uenige, er det ærligste svaret usikkerhet. Og legg merke til hva det betyr: hadde en redaksjon sjekket bildet med flere verktøy, ville sprikene i seg selv vært et varsku.

💡 Lærdommen: KI-bilder som spres via skjermbilder og sosiale medier mister metadataene sine – og da mister også flere analyselag grepet. Spør alltid etter originalfilen. Les mer om skjermbilde-fellen.

Lurer du på et bilde du har sett?

Bildesjekk leter etter tegn på KI-generering og redigering – metadata, Content Credentials, visuell analyse og pikselmodeller. Du får funnene, aldri en fasit: ingen analyse kan bevise at et bilde er ekte.

Sjekk et bilde gratis →

Kilder