Hva skjer 2. august?
EUs KI-forordning – på engelsk kjent som AI Act – innføres trinnvis over flere år. Den 2. august 2026 er det åpenhetsreglene i artikkel 50 som slår inn. Kort fortalt handler de om én ting: du skal få vite når du har med KI å gjøre.
Reglene stiller tre krav som angår oss vanlige folk:
1. KI-innhold skal merkes i selve fila. Tjenester som lager bilder, video, lyd eller tekst med KI, skal sørge for at innholdet merkes på en måte maskiner kan lese – slik at programmer og plattformer kan oppdage at innholdet er KI-laget.
2. Deepfakes skal opplyses tydelig. Den som bruker KI til å lage falske, men ekte-utseende bilder eller videoer av personer, steder eller hendelser, skal si tydelig fra om at innholdet er kunstig laget. Her holder det ikke med et skjult merke – det skal være synlig for mennesker.
3. Chatboter skal si at de er maskiner. Snakker du med en KI, skal du få vite det – med mindre det er åpenbart fra sammenhengen.
Dette er ikke veiledende råd. Brudd kan gi bøter på opptil 15 millioner euro eller tre prosent av global omsetning.
Den viktige detaljen med to datoer
Én nyanse er verdt å kjenne til: EU har gitt en overgangsperiode for selve fil-merkingen. KI-tjenester som allerede var på markedet før 2. august 2026, har fått frist til 2. desember 2026 med å få merkingen på plass. Kravet om tydelig deepfake-opplysning gjelder derimot fra 2. august.
I praksis betyr det at du utover høsten vil se stadig mer merket KI-innhold – men at du ikke kan regne med at alt er merket fra dag én.
Gjelder dette i Norge?
Her kommer overraskelsen: nei, ikke ennå. EU-forordninger gjelder ikke automatisk i Norge. KI-forordningen må først tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett gjennom en egen norsk lov – KI-loven. Den var på høring i 2025, og regjeringens mål har vært at den skal tre i kraft sensommeren 2026. Men EØS-prosessen har tatt lengre tid enn planlagt, så en forsinkelse sammenlignet med EUs dato er sannsynlig. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er utpekt som tilsynsmyndighet når loven kommer.
Betyr det at reglene er uten betydning for oss? Nei – av to grunner:
De store KI-tjenestene lager ikke egne norske versjoner. Når OpenAI, Google og de andre merker bildene sine for å følge EU-reglene, får norske brukere den samme merkingen. Flere av dem, blant andre OpenAI og Google, merker allerede bildene sine i dag.
Reglene når også norske virksomheter. Forordningen gjelder alle som tilbyr KI-innhold til folk i EU – uavhengig av hvor de holder til. En norsk bedrift med publikum i EU er altså omfattet allerede fra i sommer, selv om den norske loven ikke er på plass.
Hva er egentlig «maskinlesbar merking»?
Loven sier ikke nøyaktig hvilken teknologi som skal brukes, men i praksis handler det om teknologiene som allerede finnes: Content Credentials (C2PA) – en kryptografisk signert kvittering som bakes inn i bildefila – og usynlige vannmerker som Googles SynthID, som veves inn i selve pikslene. Vi har skrevet en egen artikkel om hvordan Content Credentials fungerer, og det er nettopp denne merkingen Bildesjekk kontrollerer kryptografisk når du laster opp et bilde.
Sagt på en annen måte: den nye loven pålegger KI-tjenestene å legge igjen akkurat de sporene et verktøy som Bildesjekk leter etter. Det er godt nytt.
Men loven løser ikke alt
Det er fristende å tenke at fra nå av er alt KI-innhold merket, og alt umerket er ekte. Slik blir det dessverre ikke – og det er den viktigste beskjeden i denne artikkelen.
✓ DETTE BLIR BEDRE MED DE NYE REGLENE
Mer KI-innhold får merking i fila – som kan kontrolleres, av deg og av verktøy.
Deepfakes fra seriøse aktører skal opplyses tydelig, ikke bare i det skjulte.
Bransjen samles om felles standarder for merking, i stedet for hver sin løsning.
Det blir vanskeligere å bortforklare umerket KI-innhold i profesjonell bruk.
✗ DETTE LØSER IKKE LOVEN
Svindlere følger ikke loven. Den som lager et falskt datingbilde eller en falsk boligannonse, bryr seg ikke om artikkel 50.
Et skjermbilde fjerner merkingen. Deles et KI-bilde som skjermbilde i en chat, forsvinner fil-merkingen på veien – akkurat som annen metadata.
Innhold laget før loven er ikke merket – og det finnes enormt mye av det.
Umerket betyr ikke ekte. Fravær av merking er fravær av dokumentasjon – ikke frikjenning.
Tommelfingerregelen er den samme som før: skal du undersøke et bilde, skaff selve fila – ikke et skjermbilde. Og husk at merking dokumenterer opphav, aldri at et bilde er «bevist ekte» eller «bevist falskt».
Hva betyr dette for deg i praksis?
For deg som ser bilder i feeden hver dag, betyr de nye reglene at sjansen øker for at et KI-bilde faktisk bærer spor av opphavet sitt – spor som kan kontrolleres. Men reglene erstatter ikke sunn skepsis: de mest problematiske bildene, de som skal lure deg, vil fortsatt komme uten merking, gjerne som skjermbilder der sporene er fjernet.
Det beste du kan gjøre er det samme som før: vær nysgjerrig på hvor bildet kommer fra, be om originalfila når det betyr noe, gjør gjerne et omvendt bildesøk – og bruk verktøy som leser merkingen for deg.
Prøv det selv
Vil du se hvordan merkingen ser ut i praksis? Lag et bilde med for eksempel ChatGPT, last det ned som fil (ikke skjermbilde!) og slipp det i Bildesjekk. Har merkingen overlevd, får du et blått «✓ Verifisert KI-opprinnelse» – kryptografisk kontrollert, rett i nettleseren din. Det er nøyaktig den typen merking EU nå gjør til lovkrav.